Januar

Det er bare å være ærlig, jeg liker ikke januar. Dagene er lange og mørke. En dag sner det, neste dag regner det. Det sies at været på vestlandet er som kvinnen det skifter hele tiden.

I morgen er det slutt, 1 februar og takk for det. Dagene blir lysere og lengere. Det blir lettere puste, livet kommer tilbake sakte men sikkert. Nå får jeg bare lyst til å komme meg ut, gå lange turer, fuglene synger igjen og solen titter fram. Du verden så godt vi har det og så glad jeg er for at jeg bor her.... tenk på de stakkars menneskene som bor i triste Oslo ? Skitten asfalt , masse biler og eksos som forurenser lungene, til og med trærne er skitne.

Her ute ved havet kan vi nyte den rene luften, rene trær og hvite svaner som ligger og koser seg i bølgene. Tro hva de tenker på ? Hm, kan svaner tenke ?
Jeg kan tenke, det er jeg glad for. Jeg tenker på barna mine, vennene deres, barnebarna, mannen min og alle jeg er glad i.
I dag har jeg tenkt på mennesker som betydde mye for meg da jeg var barn. De la igjen spor i meg som har vært med å gjøre meg til den personen jeg er i dag.
Jeg tenker også på at det er viktig å gjøre noen glad i dag. Vi møter så mange i løpet av dagen og det skal så lite til.
Heisann, nå ringte en telefonselger..... stor utfordring.... jeg ønsket ham en fortsatt god dag,
det ønsker jeg deg også.

Ingeborg.