Så er vi her igjen.

Ja, slik er det hver høst. Musa kommer inn i huset mitt, så her er vi musa og jeg.
Denne gang blev musa svært så nærgående. Inne i kjøkkenskapet, der hadde hun lagt igjen visittkortet sitt. Da Ole og jeg kom hjem fra en dramatisk Danmarkstur, kom jeg inn i huset å følte at alt ikke var som det skulle være. Ganske riktig, da jeg åpnet bosskapet trengte det seg fram en underlig lyd ut av munnen min. Ole kom ilende til, hadde allerede slått 113 for nå trodde han at jeg hadde fått et alvorlig anfall av noe mystisk. Alvorlig var det, jeg hadde fått en inntrenger i KJØKKENSKAPET,. Etter at de verste sjelvinger var over, var Ole på plass med en musefelle. Onsdag formiddag merket jeg at jeg var alene i huset. Jeg visste det, musa var gått i fella. Nå var det den døde musa og meg, ekkelt. Ole kom hjem fredag ettermiddag til en frustrert kone som ikke orket å åpne kjøkkenskapet før udyret var fjernet.
Ja, Ja, det er jo det vi har mannfolk til , fjerne døde mus og andre ekle kryp.

Værre er det når vi overnatter på hotel i Danmark og får en nattelig inntrenger på besøk på rommet vårt når vi ligger og sover. Jeg må jo være ærlig og si at denne sinsforvirrede mannen ikke direkte brøt seg inn, da hverandadøren sto åpen, men akk, det var jo så varmt? Når det ikke var andre luftemuligheter, hva gjør man? Han kunne bare gå rett inn utenfra, vi bodde på bakkenivå så da så. Han tok pengepungen min med penger bankkort , Coopkort, visa og alt som var. Så bra at han ikke tok meg, da hadde det blitt kamp. Synes jeg ser ham med meg under armen løpene avgårde inn i skogen. Ja, det var der de fant klær og eiendeler til vår nabo som naturlig nok også måtte ha luft. Han var også norsk, selvfølgelig. Her i Norge stoler vi på alle. Til og med på ordføreren i Oslo. Men ikke lenger nå. Nå er det slutt. Nå låser vi alle dørene , lukker alle vinduer og puster bare av og til for å spare på luften så vi overlever.
Nå har jeg musefeller i alle skap og skoffer, rom og kott, ingen inntrengere her, nei.

Noe godt har det kommet ut av inntrengerbesøket. En hyggelig politimann ringte meg og fortalte at han ville sende meg pengepungen min som var kommet tilrette. Det var nesten som å vinne i lotto, du kan tenke deg så glad jeg blev. Nå er det gått fire dager siden politimannen ringte og pengepungen har jeg ikke sett noe til. Han var så koselig å snakke med, så det gjør ingen ting. Kanskje ringer han på døra en dag og overleverer den. Hvem hvet. Så har vi fått beskjed fra hotellet, at vi skal få bo der gratis en hel helg . Ja, hvist tør jeg det, men da vil jeg bo på øverste etage med flott utsikt over Århus fjord. Klem fra meg.