23 March 2009

Heisann, nå er jeg her igjen.

Nå må jeg bare ta pennen fatt og skrive litt. Kan du tenke deg hvor jeg har vært i helga?

Langhelg i Roma med min kjære mann, bror og svigerinne. Ja, du kan bare være misunnelig for det var en utrolig opplevelse.

Humøret var på topp da klokken ringte halv fem torsdag morgen. Ole var oppe før meg og jeg fikk servert nytrekt kaffe mens jeg fikset utseende mitt på badet. Han er bra oppdratt skjønner du, jeg har jobbet med ham i snart 37 år, har bra selvtillit der. Trenger du gode råd, så ta kontakt.

Karstein og Inger Lise var også i storform da de ankom Kvernberget, så alt lå vel tilrette for en vellykket tur.

Etter en perfekt flytur landet vi i Roma. Mange pågående taxisjåfører sto klar til å kapre oss, vi takket pent nei og tok toget inn til byen. Veldig koselig, vi kjører jo så sjeldent med tog her på nordmøre, vi nøyer oss med ferjer og tuneller her.

Som vanlig, var vi spente på hvordan hotellet var. Noen liker mora og noen liker dattera, vet du. Jeg liker at det er rent, det var det, nyoppusset så det også ut til. Ole liker et stort fint bad, det var fint men lite. Plassen mellom dusjen og toalettet var så liten at jeg fikk så vitt plass til bena mine. Da kan du bare tenke deg hvordan det var for Ole med sine lange ben. Nok om det.

Den første ettermiddagen, ruslet vi litt rundt for å gjøre oss kjent med gatene i nærheten av der vi bodde. Selvfølgelig spiste vi pizza og den var bare kjempegod. På tur er vi aldri sur, men får litt vondt i maven av for mye latter. Karstein og Ole, er gode til å underholde oss damer. Hvem skulle tro at de har så mye humor?

Fredag morgen, var vi ute på gaten før klokken ti på formiddagen.

At Rom ikke blev bygd på en dag, er ikke vanskelig å forstå. Alle de vakkre bygningene og skulpturene gjør et enormt inntrykk. En masse ruiner med navn som temple of Castor and Pollux,temple of Agustus, temple of Julius Caesar og mang andre.

Vanskelig å få tid til å se alt på en helg, så vi valgte først St. Peter`s kirken. Maken til kunstverk finnes vel neppe. Her er det bare å gå i mange timer. At dette er er bygd med menneskehender er nesten ikke til å forstå. Vi blev så veldig små der vi gikk og beundret alt det flotte kunstverket.

Ole og Karstein, tok seg en tur opp i kuppelen for å se den flotte utsikten. En smal trapp fører dit opp og det er umulig å snu på vei opp, så Inger Lise og jeg valgte å ikke være med.

Vi tok oss en tur inn i bønnerommet hvor det virkelig var en helt spesiell atmosfære. En påtagelig Gudsnærvær og ro som lå som et teppe rundt oss. Her var det adgang for bare de som ville be. Det kunne merkes.

Det var kveld før vi var tilbake på hotellet og da verket det i benene. men det var vel vært alt vi fikk oppleve.

En god middag og mye glad latter var en god avsluttning på dagen.

Det var ikke vanskelig å falle i søvn den kvelden.

Lørdag, var Colloseum det store målet.

Her var det en annen atmosfære. Smerte, lidelse og gråt, var til å føle på. Jødiske slaver var med på å bygge dette fantastiske byggverk. Til glede og forlystelse for mange, skrekk og helvete for enda flere.

Den Spanske trappen , var også flott. Her satt folk tett i tett og koste seg. Stor handlegate, torg, dyre og billige butikker om hverandre.

Jeg fikk kjøpt meg madonnaen jeg ønsket meg, den får hedersplass i det gamle huset vårt på Jøa, passer der. Noen fine bilder skal også få sin utvalgte plass.

Det var også godt med en god middag den kvelden, vi var også mett på mange nye opplevelser, det var derfor avslappende å ta en oppsumering på hotellet senere på kvelden.

Vel fornøyd etter en flott helg, valgte vi å ta en taxa til flyplassen. En skrekkens opplevelse i 140 km . suste vi avgårde på to jul i svingene. Svett i hendene og kvalmen langt opp i halsen, bad vi om englevakt. Det er jo nok helgener i Roma om ikke det skulle bli fire til.

Vi fikk bønnesvar. Nå nyter vi å være hjemme.

Hilsen Ingeborg.

1 comment:

Victoria said...

Det var jammen meg bra at dere slapp unna den bilturen med livet i behold. Jeg har også lyst til å ta med mannen min til Roma. Kanskje vi blir med neste gang?